Flightless bird

Dagene flyr av gårde, uten at jeg helt klarer å holde følge. Plutselig er det fredag igjen, og endelig helg. Og så blir det plutselig mandag igjen, og alt skjer før jeg rekker å trekke pusten. Men hva kan man egentlig gjøre? Noen ganger så lurer jeg virkelig på om jeg valgte riktig linje. Noen ganger føler jeg meg helt tom for både tanker, følelser og kreativitet. Noen ganger tenker jeg at allmennfag har ødelagt kreativiteten min, men det er vel bare en pris jeg må betale. Men faktum er at jeg ikke klarer å tegne lenger, og det er ille. Det har alltid vært en del av meg, men nå klarer jeg det bare ikke. Ingenting blir riktig, og jeg får bare det bare ikke ned på papiret. Klarer heller ikke å skrive lenger.

Og er det egentlig dette jeg vil? Har jeg lyst til å ende opp i en kjedelig, men godt betalt jobb? Mamma mener jo at jeg ikke kan "sløse bort" hodet mitt. Men hvorfor skal jeg bli lege eller advokat eller psykolog eller ingeniør eller forsker bare fordi jeg har hode til det? Jeg har ikke lyst til å bli en av dem som ikke gjør noe med drømmene sine. En av dem som lar seg selv forfalle, og vie livet sitt til en jobb, et sted eller en person. Jeg vil være fri.

Men samtidig er jeg livredd. Redd for å leve, redd for å dø. Redd for å miste meg selv.

Jeg tror jeg må slutte å skrive nå, før det blir altfor dypt og personlig. Jah.

karina // nattfisk

14.apr.2010 kl.13:30

la draumane fly, og ikkje ver redd for å ta tak i dei, men ver ikkje redd for å gløyme dei heller.

ta i bruk alle gåver og evner du har fått, og ha tru til at dei draumane du gjerne pakkar inn for ei stund

og legg på hylla for ei stund, kan bli opna opp at ved ei seinare anleding.

ikkje tru at du stadig må gjere noko, må vere effektiv, men tør å sitje deg ned, som ein pause, ved

kjøkenbordet eller i parken og la kreativiteten komme strøymande gjennom tankar, ord,

bilete og strekar. tør du?

Lag en ny lykkekake

hits