Untitled #5

Det føles som om jeg har levd en mannsalder. Som om hjernen har tenkt sine siste tanker og kroppen har tatt sitt siste skritt. Uten noe som helst ork til noen ting. Hver minste bevegelse krever enorme energiressurser, og det tapper meg helt. Det kjennes ut som om jeg svømmer motstrøms, og det hadde vært så utrolig deilig å bare gi etter. Men det går ikke an. Ikke i dette livet.

Jeg drømmer meg bort til gamle tider og klassiske eventyr. Fine kjoler og krøllete hår. I en tid der man måtte jobbe for å overleve, for å få mat på bordet, og slapp å kjede seg gjennom livet. Slapp å sitte på skolen mesteparten av dagen, men kunne heller gjøre noe nyttig. Slapp å tenke at alt man gjør, er for å ha alle mulige sjanser senere i livet. Spesielt når man egentlig ikke vil bli noe som helst, ikke lege, ikke ingeniør, ikke romforsker, ikke matematiker. Når man egentlig bare vil leve livet, oppleve ting, se verden. Virkeligheten gjør så vondt noen ganger.

Det er så mange ting jeg vil si, så mange ting jeg vil snakke om, men jeg klarer ikke. Nå står enda en ny uke for døren, og jeg kan knapt huske den vi snart er ferdig med. Jeg er lei av at livet bare suser forbi, at jeg blir eldre for hvert minutt, hvert sekund som går. Men jeg har jo ikke noe valg, må bare leve med det. Det er visst lettere enn å leve mot det, har jeg hørt. Det har jeg enda å tro på.

Hvordan har din uke vært? Jeg tror min stort sett ble oppsummert her. 

Ingvild

26.apr.2010 kl.17:13

Må si jeg føler meg ganske enig i det her, egentlig. Er så ekstremt lei! Gleder meg sårt til fridagene som er i mai, særlig 17.mai for det er en så fin dag. Åh, sommeren i år må bli bra! Jeez, da skal jeg kose meg, det skal være sikkert.

Lag en ny lykkekake

hits